Tid til å gå

11.07: Litlos - Hellevassbu - Haukeliseter

Med respekt for den lange turen jeg har i dag, la jeg meg svært tidlig i går. Jeg våknet til tendenser til sol etter tungt regn i natt.

Litlos ligger så utrolig vakkert til, vilt og fjernt fra absolutt alt. Herfra skal jeg ut av fjellet denne gang. Det virker uvirkelig, langt og nesten uoppnåelig. Men i dag har jeg ett mål, det er å nå frem til Haukeliseter i løpet av dagen eller kanskje kvelden.

Jeg snur meg ofte for å se Litlos for siste gang denne turen.

Jeg snur meg sikkert 100 ganger. Så vakkert, så trist at jeg skal ut fra fjellet. Ut fra Litlos og alle de andre flotte hyttene og de mange bestyrerne våre som står på for oss turgåere. For et fantastisk tilbud, så eventyrlig og unikt tilbud som her legges til rette for alle oss elskere av fjellet. Kanskje lokker vi også nye brukere, jeg håper det. Hva DNT skaper her er noe hele fellesskapet bør ha glede av.

Etter at Litlos forsvant for meg over fjellet, må jeg innrømme at jeg begynte å følge med på klokken med gps. Hvor langt har jeg gått, hvor langt har jeg igjen? Dagen i dag har jeg innstillt meg på blir tøff. Det er 40 km å gå. Underveis tillater jeg meg ikke å glede meg over hvor deilig det skal bli å komme frem. Fort kan det bli en felle. Da kommer stadig skuffelsen over at det fortsatt er et nytt fjell som skal forseres. Derfor, for å beskytte meg selv, en kilometer om gangen. Da vet jeg alltid hva jeg har å forholde meg til. 

Jeg nyter turen, jeg kjemper mot vær og vind og jeg kjemper med egen motivasjon og det sterke ønske om å være fremme. Hver kilometer går, skrittvis nærmer jeg meg målet. Plutselig innser jeg at målet er nær. Bare noen kilometer fra Haukeliseter kjenner jeg på deg, målet er nær. Jeg sliter med å holde tårene tilbake. For en tur. For en lykke! For en mulighet til å oppleve Norge og mitt eget indre. Og, så ufattelig deilig å kjenne på hvor mye jeg savner barna og Anne Kristine. Inn på tunet på Haukeliseter kjenner jeg en stolthet over å ha gått gjennom fire flotte fjellområder. Like viktig, en opplevelse av at dette var viktig for meg og at mine ambisjoner for både jobb og familie har vokst i løpet av turen.

Jeg har helt til slutt lyst til å si dette:

Når har vi tid til å stoppe opp?

Når har vi tid til å forfølge en tanke uten å bli forstyrret?

Når har vi mulighet til å gi oss tid til å reflektere over ting vi er opptatt av?

Når har vi egentlig tid til å ha tid til bare å ha tid?

MASSIV har vært slitsomt, men først og fremst fantastisk.

Jeg håper og tror jeg vender hjem mer reflektert.

Sliten som jeg er, det verker over alt, så kjenner jeg likevel på at bedre enn dette er det vanskelig å få det. Som menneske er en langtur i ny og ne en lykke og opplevelse alle burde unne seg. 

Takk for følge!

Fakta om Litlos - Hellevassbu:

Turen er 17 km lang. Beregn minst 4-5 timer. Den starter greit langs vannet ved Litlos. Men, straks blir det stigning. Litt nedover igjen og så en kraftigere stigning. Turen går mye opp og ned, men svært vakkert. Mye snø nå, men den smelter fort nå.

Fakta om Hellevassbu - Haukeliseter:

Turen er 22 km lang. Beregn minst 7 timer. Det starter tøft med flere motbakker. Flere høyder skal passeres. Fortsatt mye snø også her, men smelter meget raskt nå. Snøbruene er i ferd med å smelt og forsvinner. Vær oppmerksom på at det på slutten av turen går litt mer opp og ned en man kanskje kan få inntrykk av på kartet. Bakkene ned mot Haukeliseter er bratte, ta det rolig.

10.07: Sandhaug - Litlos

DNT-hytta Sandhaug ligger idyllisk til på Hardangervidda.
DNT-hytta Sandhaug ligger idyllisk til på Hardangervidda.

Det var sosialt på hytta i går. Lørdag kveld og god stemning på Sandhaug. Våknet litt trett i dag, men klar for ny tur. Etappen i dag har jeg ikke gått siden sommeren 1995. Jeg var singel og gjorde unna Hardangervidda på kryss og tvers.

Har gode minner fra turen fra Sandhaug over til Litlos, det var høysommer og et fantastisk vær. I dag var det heller grått og noe tåke. Regnet kom også sigende etterhvert. 

Dagens etappe bar i stor grad preg av å komme seg gjennom. Tåken la en demper for utsikten så tankene gikk mot Litlos og trivelig besøk hos Jarle. Nå kjenner jeg også at jeg er sliten i ben og skuldre. Generelt er jeg slappere og har ikke lenger den samme kraften bena. Jeg må innrømme at jeg på deler av turen i dag reflekterte over om jeg vil kunne klare å gå helt til Haukeliseter i morgen, til tross for mye snø og 40 km. Tanken har begynt å feste seg over hvor ufattelig deilig det skal bli å krysse målstreken og legge seg i en god seng på DNTs hytte på Haukeliseter og vite at neste dag kan jeg bare ligge, gjerne sove over frokosten. Jeg må bare prøve å nå Haukeliseter i morgen, tenk så deilig!

Fakta om dagens tur:

Turen er 25 km lang. Du bør beregne minst 7 timer på turen. Turen går i lett kupert terreng. Mange fine partier med god sti. En god del snø ligger igjen, så flere søområder må passeres. Ikke mye stigning, men noe opp etter å ha passert Besså og helt på slutten er det en motbakke som ikke er så lang, men som man kjenner god på slutten av dagen. Brukbare fjellstøvler er påkrevet.

09.07: Krækkja - Sandhaug

Krækkja - Stigstuv - Sandhaug

Det har vært en lang men innholdsrik tur. Kjenner det godt i beina etter drøye 40 km. Første ruten over til Stigstuv bringer meg over fra Skarvheimens kuperte terreng til de flate partier, gode stier og fantastisk utsyn. 

I dag har jeg kunnet vandre, tenke og nyte utsikt samtidig. Dette landskapet er ikke like dramatisk som tidligere på turen, men det er virkelig et mektig og storslått landskap. Hele tiden utsikt og utsyn mot høyder og vann. På ruten over mot Stigstuv vil jeg sterkt anbefale å ta deg tid over "heiene" på høydene like før stigstuv, er vanvittig skue over hardangervidda.

På Stigstuv hadde jeg en veldig hyggelig lunsj med bestyrerne, Katrine og Tommy. Et sted jeg håper mange legger turen innom. Flotte folk og et veldig koselig sted med praktfullt utsyn mot vidda.

Turen videre mot Sandhaug er like lang som første del. Fine lange flater og gode stier på en av viddas flateste partier. I dag har jeg tatt på meg en tøff oppgave, det var langt men ikke mindre ufattelig deilig endelig å se hytta over kanten. Først vimpelen, så hytta. Inne i resepsjonen står Jan, bestyreren på Sandhaug. Så utrolig blid og godt å se ham. 

Fakta om turen:

Krækkja - Stigstuv.  Turen er 20 km lang. Beregn 6 timer. Lite høydeforskjeller, bare noen lengre høyder som skal forseres. Her på denne turen kan du gå i lett fjellutstyr. Stort sett gode, tildels svært gode stier. Noen våtområder skal passeres.

Stigstuv - Sandhaug

Her går det flere rutealternariver. Denne gangen ønsket jeg å prøve å orientere litt utenom merket rute. Totalt 20 km. Beregn minst 6 timer. Jeg gikk rett syd på merket rute til Byen. Herfra tok jeg en slepe, som du kan finne på kartet, rett sørover. Følg denne til en høyde med en stor sten på venstre side. Skrå så mot den karakteristiske høyden til høyre. Prøv å følge stien vestenfor toppen. Nå må du ha tungen rett i munnen. Følg stien som er merket på kartet mellom vannene og skrån så oppover mot T merket rute som kommer fra Rauhelleren. Følg så merket sti til Sandhaug.

08.07: Finse - Krækkja

Vi våknet i dag med strålende sol over Hardangerjøkulen. En fantastisk dag lå foran oss. Alle tre guttene, Erling, Harald og Magnus, skulle følge meg et stykke på vei mot Krækkja for så å returnere hjemover med toget fra Finse.

Da gutta takket av ga alle meg en klem før de sa god tur og snudde tilbake til Finse. Vel over første haug klarte jeg ikke lenger å holde igjen. Jeg brast i gråt og kjente på et voldsomt savn, etter bare 500 meter fra vi skilte lag. Klumpen i halsen har sittet der i hele dag. På turen i dag har jeg ikke tenkt de store tanker. Jeg har begynt å telle ned og vurdert om jeg kan forsere noen steder i løypa. Kjenner på meg at jeg vil hjem nå, at turen har vart lenge. Kroppen begynner også å kjenne alle etappene, særlig knær og føtter. 

Men, det er også noen flotte etapper igjen. I morgen skal jeg over de flateste partiene på hele turen. Ruten over mot Sandhaug må være noe av det mer åpne fjellandskapet vi har. Er jeg heldig med været kan det være et mektig skue sydover mot Sandhaug, til Jan og Brita. Jeg gleder meg til et nytt besøk på Sandhaug!

Fakta om dagens tur:
Turen er 23 km lang. Noen få hundre høydemeter, dette gjør ikke løypa krevende. Du må beregne god tid, mye stein og opp og ned gjør turen ganske tung. Mange vil nok bruke minst 8 timer. Snøen har smeltet bra, bare noen snøflekker innimellom.
Mye stein krever godt fottøy. Mange bekker underveis, ikke bær for mye vann. 

07.07: Geiterygghytta - Finse

Solen skinner! Ikke mange avganger i løpet av MASSIV turen som har vært så lovende med sol og blå himmel. Og, jeg har gleden av å ha med meg alle våre tre sønner, Erling (19), Harald (16) og Magnus (14). Det gjør godt å se dem i aktivitet. Samtidig er det fint å få litt tid med guttene. På tur får man pratet og vært sammen på en så fin måte. Ganske store kontraster til hvordan det er hjemme hvor barna raskt søker egne rom og svarer et hvert forsøk på konversasjon med et ja eller nei. 

Turen var ganske tøff opp fra dalen ved Geiterygghytten, men det var utrolig vakkert. Denne siden av fjellet viste seg å være langt frodigere og mer fargerik enn siden ned mot Finse. Guttene gikk jevnt og godt, men kjente det godt i beina at det var mange høydemeter som skulle forseres. 

På toppen ved Sankt Pål på 1695 moh kunne vi skue ut over en helt fantastisk utsikt. Jeg kunne se Jotunheimens spisse topper stikke opp langt der nord og i det fjerne. Jeg tok meg i å tenke "tenk helt der oppe har jeg vært og helt fra Breheimen nord for toppene jeg ser". For meg virker det nesten uvirkelig at jeg har gått så langt. Jeg begynner å tenke på alle de fjellområdene jeg har passert. Ikke i bil eller over med fly, men til fots. Hvert av fjellområdene har hatt sine spektakulære sider, men forskjellige. Tenk at man bare ved en vandring som MASSIV kan oppleve å reise gjennom slike områder i ett strekk. Med stier og hytter hele veien. Så fantastisk tilrettelagt. Så ufattelig opplevelsesrikt. Jeg kjenner at jeg begynner å bli sliten. Har alt begynt å glede meg til dagen jeg trer inn på Haukeliseter. Men, samtidig, hvor fantastisk er ikke denne reisen!

Hvor stort blir det ikke å kunne se tilbake på en reise som dette! Det er opplevelse og prestasjon. Det er først av alt en lykke å få gjøre nettopp dette, oppleve kremen av norsk natur i en lang reise hvor det hele syes sammen - til indre sjelelig ro, takknemmelighet og lykke.

Fakta om turen:

Turen er 15 km lang. Nesten 500 høydemeter fra bunn til topp. Beregn minst 5 timers gangtid. Det er mye snø og kan tidvis være krevende å gå i. Ha med godt med klær, det kan være kaldt over ved Sankt Pål.

06.07: Iungsdalshytta - Geiterygghytta

På vei til Geiterygghytta for å feire porselensbryllup.
På vei til Geiterygghytta for å feire porselensbryllup. Foto: Dag Fagermyr

I dag hadde jeg planlagt hviledag på Iungsdalshytta. Men, det blir feiring av 20 års bryllupsdag med Anne Kristine. Og, vår eldste sønn Erling fyller 19 år i dag.

Hele familien på fem møtes på Geiterygghytta i kveld. Jeg gleder meg og trasker i vei for å rekke samlingen. Kjenner at det gjør godt å savne alle tre guttene våre og Anne Kristine. Så heldig jeg er! I dag er det ikke tid og kos som teller. I dag skal jeg raskt frem for å møte de som er aller viktigst for meg. Fra i morgen får jeg følge av mine tre sønner til Finse og sener over til Krækkja.

Fakta om turen:

Turen er ganske lang, 28 km. Lunsj kan spises ved DNT hytta Kongshelleren etter ca 15 km. Turen er estimert til 9 timer, men det kan fort gå noe mer. Veldig mye snø i hele området som ligger over 1400 moh. I området Kongshelleren er mer enn 50% av streket på snø. Flere bekker må krysses og det er en god del vann. Går fint å krysse med sko på om du går med høye gamasjer.

05.07: Bjordalsbu - Iungsdalshytta

Etter å ha sunget på sanger og prøvd å huske teksten, konstaterer jeg at det stort sett bare er refrengene som sitter. I dag har jeg vandret i fantastisk vakker natur sammen med Dag Fagermyr fra Aust Agder Turistforening. Et veldig hyggelig og koselig reisefølge. Dag er essensen av "det blide sørland". Nesten irriterende positiv, uansett hva vi står oppe i. Egentlig helt fantastisk. Men Dag satte meg på noen tanker i dag. Han snakket stadig om hvor privilegerte er. "Se ut over dalen, er det ikke helt fantastisk at vi får oppleve dette?", kunne han si på turen. Han har helt rett. Vi er utrolige heldige som får oppleve denne fantastiske naturen og ikke minst dette strekket fra Bjordalsbu til Iungdsalshytte. Helt spesielt vakkert er det å oppleve Fødalen ned mot Iungsdalshytta, det er sjeldent vakkert. 

Jeg tenker over Dags positivitet og hans opplevelse av å være priviligert. Han har helt rett, jeg kjenner det i meg. En enorm lykke og glede velter over meg når jeg tar meg tid til å reflektere og tid til å kjenne etter hvordan det oppleves å få gå Massiv. Det er utrolig langt. Mange tøffe etapper. Utrolig mye rein og snø. Men så ufattelige mange vakre inntrykk. For noen fjellområder, stadig endring i formasjoner på den lange vandringen. Hvor priviligert er jeg som for oppleve dette? Det er unikt å kunne ta seg tid til dette. Men også helsen er viktig. Å kunne vandre dag etter dag med en kropp som fungerer, det er ingen selvfølge. I dag kjenner jeg på en lykke. Jeg kjenner på Dags uttrykk om at vi er priviligerte. Han har så rett! Takk Dag for positivitet og tanker om hvor heldige vi er som lever akkurat nå, akkurat her. 

Så kjenner jeg på savnet etter barna og Anne Kristine. De skal møte meg i morgen på Geiteryggshytta. Da skal vi alle fem feire at Anne Kristine og jeg har vært gift i 20 år. Også noe å føle seg priviligert for og lykkelig over. Gleder meg til i morgen.

Fakta om turen:
Turen er 16 km lang. Du må beregne ca 6-7 timer på turen. Dette strekket har fortsatt en god del snø. En god del steinur, pass på å ha gode fjellstøvler. Mye opp og ned men svært flott og vakker natur. Inngangen av Fødalen og videre ned de siste kilometerene til Iungsdalshytta er spesielt vakker

Ned Fødalen på slutten av turen ned mot Iungsdalshytta.
Ned Fødalen på slutten av turen ned mot Iungsdalshytta.

04.07: Sulebu - Bjordalsbu

Dette er antagelig den tøffeste etappen på hele turen.

Egentlig er dette to etapper slått sammen i en. Er man sliten halvveis, vil overnatting på Breistølen være å anbefale. 

Det ble en fantastisk tur, for første gang uten regn. En lang vandring med mange inntrykk. Turen ble nok også preget av at jeg på Breistølen skulle møte Dag Fagermyr, daglig leder i Aust Agder Turistforening. Det gjaldt å holde godt tempo for å holde avtaletiden. På veien til Breistølen kom jeg over en fantastisk flokk med reinsdyr som jeg fikk filmet og som jeg vedlegger her på bloggen.

Vel fremme på Breistølen møtte jeg Dag, som jeg måtte vente på...

Oppover til Bjordalsbu hadde vi en fantastisk vandring i sol. Et spesielt vakkert landskap med frodig dal og deilige stier. Siste biten inn mot Bjordalsbu er imidlertid preget av noe av den mest uryddige steinuren jeg har erfart.

Dag hadde et par øl med i sekken for å markere at Masssiv akkurat her er halvveis. En hyggelig markering med en god venn.

Fakta om turen:
Turen er 33 km lang. Beregn minst 10-11 timer på turen, kan bli mer. Er du ikke i veldig god form vil jeg anbefale overnatting på Breistølen. Variert terreng, bruk gode fjellstøvler. Bær ikke vann, mange bekker å drikke fra. Du kan spise lunsj på Breistølen. God mat.

F.v. Ruben Bøtun, Jorun Svingen og Sigbjørn Bøtun.
F.v. Ruben Bøtun, Jorun Svingen og Sigbjørn Bøtun. Foto: Eivind Haugstad Kleiven

Vi har tatt en prat med Sigbjørn Bøtun, som sammen med broren Ruben, prøvegikk MASSIV for oss sommeren 2015. Her er Sigbjørn sine tips til Henning og alle andre som skal gå MASSIV i sommer.

I hvilket av de fire områdene likte du deg aller best?

Det er vanskelig å trekke fram kun eitt, sidan alle er forskjellige, og har sin eigen sjarm. Men eg vil seie Skarvheimen. Kombinasjonen av fjell og frodige dalar er veldig vakkert. Denne fjellheimen var like mektig som Jotunheimen, og like fargerik som Breheimen, derfor må eg seie Skarvheimen.

Hva var mest spennende med Skarvheimen som område?

Du har i større grad naturen for deg sjølv i Skarvheimen, i hvert fall i samenlikning med Jotunheimen i nord og Hardangervidda i sør. Personlig synes eg fjella og dalene er vakrere enn det naturen er i både Jotunheimen og på Hardangervidda. I hvert fall på sommaren og når ein yskjer å ferdast i dalføra, så det er litt merkelig at me ikkje traff fleire turistar her.

Eg vil huksa Skarvheimen først og framst for det rike og ville dyrelivet der. Me kom tett på ein reisnsflokk  på ca 100 dyr. Me såg også ein fleire hjort og fjellfuglar. Dei frodige dalane var tydligvis ein fryd for fleire enn berre oss på to bein.

Hvilken MASSIV-hytte er din favoritt?

Litlos var ei vakker hytte, i endå vakrare omgivnadar. Den låg nesten borgøymd mellom fiskerike vatn, og grønne sletter på skille mellom vestlandsnaturen og Hardangervidda.
Bestyrar og dei andre tilsette på hytta var sjølvsagt også strekt delaktige i at eg ynskjer å trekke fram denne hytta. Dei var ekstramt hyggelige, serviceinstillite og pratsame. Det likar me som har vært på ein lang tur.

Har du noen tips til de som planlegger å gå MASSIV i sommer?

Ved å sove og ete på DNT-hyttene kan ryggsekken bli veldig lett. Eg oppmodar alle til å ta med så lite så mulig, for å gjere turen litt lettare, samt å ta med eit par gode joggesko som ein kan nytte på dei fine dagane. Det er godt å få av dei stive og tunge fjellskoa.

Hvordan var følelsen av å stå på Haukeliseter etter å ha fullført MASSIV?

Det blei ein liten spurt ned den bratte fjellsida til Haukeliseter, me hadde begge lyst å være først. Det var ein herlig mestringsfølelse å nå hytta. Me var nok begge veldig stolt. Eg kjende litt på følelsen av at det nå var slutt, og at det var 100 ting som venta i mitt ”vanlige” liv i Oslo. I 2 veker hadde eg hatt fullstendig tilstedeværelse ”her og nå”. Frå og med dagen eg starta turen på Sota Sæter hadde eg ikkje ofra ein tanke til det som skjedde i det vanlige livet. Eg hadde latt alt av sosiale medier, jobb-mail, kvardagstress, rekningar, fjas og mas ligge dødt. Eg kjennde mometant at eg kom til å sakna turgleda og den tilfredsstillande følelsen av å kun leve i nuet.

04.07: Sulebu - Breistølen

I dag så jeg mye rein mellom Sulebu og Breistølen. Store flokker og enkelt dyr. Denne flokken jeg har tatt video av i dag kom jeg brått over. Jeg satte meg rolig ned for ikke å forstyrre. Samtidig tok jeg opp telefonen og filmet.

3.6: Sletningsbu - Sulebu

I dag har tankene fløyet. 

Min observasjon er at jeg først og fremst har "tømt" hodet.

Tømt det for oppgaver som står på vent på jobben og ting som burde ha vært gjort hjemme. Jeg kan kjenne igjen denne fasen fra tidligere turer. Noen geniale tanker skal jeg ikke skryte på meg i dag. Men, sinnet har åpnet seg og minner og tidligere ideer har preget dagen.

Som grunntone i hele dag har det ligget en sang og repetert seg. Den samme sangen som i 1988 da jeg vandret i Tafjordsfjellene. Da var jeg jusstudent og hadde sommerjobb som lensmannsbetjent i Sandane i Gloppen kommune. Det ble veldig mange fjellturer den sommeren og en sang fulgte meg hele tiden. Samme sang som kom frem i dag, nesten 30 år senere. Sangen er en meget gammel sang fra syd i Europa og som Alf Cranner har tilpasset norsk og som synges på en så fin måte.

Sangen en "Din tanke er fri" og refrenget går slik; Og slik vil det alltid bli, din tanke er fri..." 

Jeg husker et av versene slik;

Jeg tenker hva jeg vil

Mitt ønske bestemmer

I stillhet blir det til

I ukjente drømmer

Min tanke og lengsel

Vil bryte hvert stengsel

Og slik vil det alltid bli

Min tanke er fri 

Så får jeg se om andre tanker griper tak i meg. Men en ting er sikkert, alle mine tanker, sanger og ideer som kom frem i dag, de kom fordi jeg har tid til å la dem komme. Og, jeg har hatt tid til å legge hverdagens oppjagede tilværelse bak meg.

Fakta om dagens etappe:

Turen er 18 km lang. Du må beregne ca 7 timer på turen. Ikke mye sne igjen, kun litt i fonder og skyggesider. Turen er markert i to deler, før og etter kryssingen av E16 over Filefjell. Det går meget bratt ned til Kyrkjestølene. Like over på den andre siden av veien finner du "Kongeveien" som følges en liten stund. Bryt av og følg så DNT merket rute bratt oppover. Etter bratte bakker er det fint og åpent terreng inn til Sulebu med flotte Suletinden på høyre side av stien.

2.6: Fondsbu - Sletningsbu:


Bom, bom og bom!

Da jeg planla turen skulle jeg spare vekt og ordne kart underveis. Jeg tok bare med meg kart som dekket ned til og med Fondsbu. På Fondsbu hadde de ikke flere kart igjen som dekket sørover og inn i Skarvheimen. Solbjørg på Fondsbu hadde imidlertid et gjenglemt kart i målestokk 1:100.000 som jeg fikk med meg.

Langs Tyin gikk det veldig greit men problemene startet da jeg skulle opp fra Tyinosen og inn til Slettningsbu. Det begynte å striregne, jeg bet tennene sammen oppover de lange motbakkene. Gledet meg til å komme frem, men gikk i egne tanker. Etterhvert syntes jeg stien var tvilsomt lite synlig, følte det stemte med kartet og jeg fulgte jo varder. Så kom jeg til et stort vann. Det er ingen store vann inn til Slettningsbu, med unntak av vannet det ligger ved. Bom igjen.

Vardene stoppet og var ikke DNTs. Ute av kurs og en ekstra time i regnvær for å søke inn på rett spor. Neste gang følger jeg bedre med underveis og min anbefaling er: gå ikke etter kart i målestokken 1.100.000. Turkartserien på 1:50.000 bør brukes. 

Fakta om turen:
Det bør beregnes 8 timer på turen. Ruten er lett kupert og mye småknauser. På slutten av turen er det en motbakke med nesten 300 høydemeter stigning Totalt er turen på 25 km  Snøen er smeltet og svært få snøfelt igjen De siste kilometerne inn mot Tyinosen var meget våte. Følg vannkanten der det er mulig. Totalt en ganske enkel rute, men mange kilometere. De første seks kilometerne går på vei. I tillegg er det en kilometer på vei fra Tyinosen og vestover på riksveien til Øvre Årdal, før du tar av og går rett sør for det store vannet Torolmen.

1.7: Olavsbu - Fondsbu

Vi startet i sol og lovende vær i dag! Det varte en stund. Det regner hver dag nå, vi er vant til det. Men, vi har gleden av gå sammen Ole Christian og jeg. Trivelig å være to, men ved Fondsbu setter Ome Christian seg på bussen hjemover. Det blir rart å sitte igjen og skulle gå nye dagsetapper alene. Dagens tur var variert og fin. Flere 2000 meters topper viste seg frem en periode. Majestetisk. 

Fakta om turen:
​​​​​​​Turen er 15 km lang. Man må beregne ca 6 timer på turen. Høyeste punkt ca 1600 moh. Høydeforskjell på turen er ned ca 400 høydemeter. Fortsatt mye snø på store deler av traseen.

Før turen: 
Frå Olavsbu til Fondsbu Etter et veldig hyggelig besøk på Olavsbu, setter vi nå kursen mot Solbjørg Kvålshaugen, bestyreren på Fondsbu. På Fondsbu har de totalrestaurert kjøkkenet og gjort om hele resepsjonsområde. Nå gleder jeg meg til å se hvordan det er blitt. Ole Christian henger på. Vi tar oss tid i dag, en fin etappe som ikke er så veldig lang. Ikke noe stress og ingen forpliktelser i dag. Eneste som vi må passe på i dag er å ta oss tid til å nyte natur og ha noen gode samtaler. En ting må vi imidlertid rekke; Solbjørgs middag på Fondsbu, de er alltid en opplevelse.​​​​​​​

30.6: Skogadalsbøen - Olavsbu

For en dag! Det har rett og slett bøttet ned. Regn og atter regn. Stiv kuling i mot og halve distansen på snø. Men, så, midt i all elendigheten bare åpner fjellet seg. Alle de majestetiske 2000 moh toppene kommer frem og tåken på toppene bare glir unna. Hvor fantastisk er ikke det. Litt våt og kald og så bare åpenbarer fjellet seg. Nesten som en gudommelig opplevelse. Jeg bare suger det til meg og tenker bare på en ting der jeg står ganske gjennomvåt og sliten. Jeg tenker på lykke og hvor eventyrlig vakkert og dramatisk det er rundt meg. Yr.no har spådd et forferdelig vær, det ble også ille, men så kommer disse øyeblikkene som er sjelsettende, uventet og som blir en gave der og da.

Fakta om turen:
Fra Skogadalsbøen til Olavsbu, tok vi nordligste rute. Opp mot Leirvassbu og av halveis og inn Rauddalen. Turen tar 6-7 timer. Distansen er 20 km. Høydeforskjell, opp ca 600 m. Turen kan de fleste klarer, men litt tøff i dårlig vær. Vær også oppmerksom på at det er mye snø igjen over ca 1.100 moh. Elvene var strie, men ikke nødvendig med noe vading. Påkrevet med godt fottøy.

Før turen:
​​​​​​​Fra Skogadalsbøen til Olavsbu. I dag har vi vært veldig i tvil om hvor vi skal gå. Målet er Fondsbu, men det er langt. Både Mjølkedalen og Uradalen fører til Fondsbu og er hver seg flotte turalternativer. Men, de er lange. Vi bestemmer oss for å bryte opp ruten til Fondsbu og legger turen via Olavsbu, Norges mest besøkte selvbetjente hytte i DNT systemet. Olavsbu er selvbetjent, så i kveld må vi lage mat, uvant etter tre hytter med deilig servert mat. Vi får se om det blir kjøttkaker på boks og ananas til middag.

29.06: Fra Sognefjellshytta til Skogadalsbøen

I to dager har jeg ruslet i mine egne tanker. Har ikke møtt noen under veis. På tredje etappe har jeg fått følge av Ole Christian Apeland. Fra Sognefjellshytta til Skogadalsbøen har praten gått i et sett. Veldig hyggelig, men stor kontrast til foregående dager. Turene blir svært forskjellige om man går i følge eller om man rusler alene. Verdifult begge deler. I dag har vi tatt oss god tid, spist lunsj og ruslet. Stort sett fint vær med kraftige regnbyger innemellom. Å komme frem til det vakreste sted jeg vet om, Skogadalsbøen, er alltid en lykke. 

Fakta om turen Sognefjellshytte - Skogadalsbøen:

Turen er 14 km lang. Det går for det meste bortover og nedover. Ca 600 meters fall fra 1400 til 800 moh. Fantastisk utsikt ut mot Hurrungane i vest og Mjølkedalspiggen i øst. Flotte fossefall, fine bruer og for det meste god sti. Ikke mye snø. Et lett terreng og fint for de aller fleste. Fin tur også for barnefamilier.

Skogadalsbøen i frodige Utladalen.
Skogadalsbøen i frodige Utladalen.

På Sognefjellshytta møtte jeg min gode venn Ole Christian Apeland. Han har sagt han ønsker å så følge med noen dager. Han er nok bekymret for at han ikke er i like god form som meg, men han har ikke to lange dagsetapper i beina som meg. Det går nok bra. Det er en vakker etappe som står foran oss i dag. Jeg gleder meg til å følge det flotte terrenget nedover mot Skogadalsbøen, kanskje en av våre flotteste hytter. Den ligger langt fra absolutt alt, på en nydelig plass. Jeg ser frem til en nytt møte og gleder meg til å Vise Ole Christian det flotte stedet.

28. juni: Fra Nørdstedalseter - Krossbu/Sognefjellshytta

Touchdown Sognefjellshytta: I dag kommer jeg bare på ett ord; sliten.

Inspirasjonen underveis har vært kartet og følge med på at jeg ikke går feil. Det hadde jeg ikke orket i dag. Trodde kanskje jeg skulle få litt inspirasjon over meg i dag. Tenkte at refleksjon og kreativitet skulle dige inn nå jeg nå på etappe to skulle værevgodt igang. Tøff dag i dag, jeg hadde mer enn nok med å komme meg gjennom etappen. Men, i morgen, da venter en flott etappe ned til vakre Skogadalsbøen. Da kommer sikkert inspirasjonen sigende inn over meg.

Fakta om dagens tur: Nørdstedalseter - Sognefjellshytta. 25 km lang. Må beregne ca 9 timer gange. Høyeste punkt på ca 1600 moh, dvs høydeforskjell fra start på ca 700. Men en god del flere høydemeter må forsjeres. En god del opp og ned, men vakker natur. Vær oppmerksom på at det er noe tøft å krysse elven som går ut av Liabrevatnet, like før stiskillet møt Bøvertun. Vær også oppmerksom på at ruten er noe lagt om i sydvestre ende av Storevatnet.

Før etappen: ​​​​​​​Første etappe er unnagjort. Noe såre føtter allerede, hvordan vil dette å i lengden? Et veldig hyggelig opphold på den betjente hytta «Nørdstedalseter» med flotte bestyrere, god mat og flott hytte. I dag skal jeg gå en etappe som er helt ny for meg, ruten over til Sognefjellshytta. Spennende også å skulle oppleve den nye Sognefjellshytta. Også denne etappen går jeg alene. Litt sliten i dag, kjenner musklene er støle. Vil de bli enda stølere eller vil det løsne, får håpe det siste…

27. juni: Sota Sæter - Nørdstedalseter

Touchdown Nørdstedalseter: Endelig i gang! Første bakkene opp fra Sota Sæter fikk jeg følge med kona, Anne Kristine.

Da hun snudde, kjente jeg raskt en klump i halsen og første varsel om savn og tanker om de hjemme, Anne Kristine og våre tre flotte sønner. De første skrittene på MASSIV er unnagjort. Telefon og epost var stappet godt ned i sekken, men tanker om jobb og eposter jeg har notert, men ikke fått svart på før jeg reiste surret i hodet under turen. Noen ro over turen har jeg ikke fått foreløpig, det vil nok gå noen dager før det synker en ro over meg og distansen til epostkonto og telefon blir lang nok.

Så ufattelig deilig å være i gang. Jeg begynner å reflektere over at jeg faktisk skal være på tur i nesten tre uker. Litt skummelt egentlig, kjenner meg litt sliten allerede, og jeg har gått kun en tur. Får håpe det "går seg til"...

Litt fakta om dagens etappe: Sota Sæter - Nørdstedalseter, via Illvannet:
Turen er nøyaktig 25 km lang. Det stiger fra vel 700 på Sota til over 1600 moh underveis. Det betyr vel 900 høydemeter som skal forseres. Turen er satt opp som en 8 timers tur, men du bør nok beregne noe mer. Det er ganske stenrikt midtveis på etappen. Langs det bratteste partiet langs Illvannet bør du følge godt med så du ikke mister DNT-stien.

Fortsatt en del snø, men dette er ikke noen hindring, snarere tvert i mot. Det gjør forseringen av steinpartier lettere. Vær oppmerksom på at flere snøbroer over bekker og elver nå begynner å bli usikre. Gjør en trygg befaring før du går over. Fra enden av Illvannet og nedover mot Nørdstedalseter går det fint slakt nedover i et vakkert landskap. Fin avslutning på turen og flott å komme frem til hyggelige bestyrere på Nørdstedalseter. Ruten over Fortundalsbreen er klart den mest spektakulære, men vil nå kreve brefører. (Det vil være brefører på plass i perioden 23 juli til 7 august).  Det er ikke mye snø og snøbroene på breen vil kunne bryte sammen.

Sota Sæter bader i morgensol.
Sota Sæter bader i morgensol.

Før etappen: Første dag. Det kribler i kroppen og jeg gleder meg til å komme av gårde. Denne første dagen får jeg følge med kona et stykke på veien. En myk overgang til mer ensomme dager. I dag kan jeg velge to traseer, langs Ildvannet eller over Fortundalsbreen. Turen over Fortundalsbreen er klart den mest spektakulære og flotteste. Får håpe været holder seg og at det ikke blir for mye regn og vind. Snart forlater jeg Sota Sæter. Oppover lia vil jeg kunne skue ned over dalen og ned på den fantastiske DNT-hytta, en sårhet melder seg, jeg forlater på en måte noe flott og trygt. Nå ser jeg fremover, jeg skal til Haukeliseter.

Dagen før dagen

På plass på Sota Sæter dagen før dagen.
På plass på Sota Sæter dagen før dagen.

Det er søndag, i morgen starter jeg på min lange tur MASSIV. Jeg skal vandre fra Sota Sæter i Breheimen til Haukeliseter sør av Hardangervidda. 350 km, eller 35 mil. Smatter litt på det, begge deler høres mye ut, men ikke uoverkommelig. Det jeg vil trenge er TID. Ta tiden til hjelp og bare vandre. Vandre fra dag til dag i tre uker.

Jeg kjenner på følelsen av å skulle gå langt, så lenge. Kribler på en måte i kroppen. Kjenner at turen nærmer seg og føler på en blanding av glede og litt spenning. Logistikken hjemme med kone og tre barn og en hund, har ikke bare vært enkel. Å bli borte i tre uker, uten kontakt, er en utfordring. Jobben er også en utfordring. Det er nok mange som vil merke at jeg er borte i tre uker. Borte i virkelig forstand. Uten epostkontakt. Uten at jeg er tilgjengelig når vriene saker dukker opp. Antagelig vil jeg oppleve at det å være borte kanskje er et større problem for meg selv enn for mine ansatte. De klarer seg nok godt uten meg og kanskje er det en refleksjon i seg selv jeg kan kjenne på underveis?

Jeg tar med meg en blyant og en notisblokk på turen. Underveis vil jeg notere ned ideer og tanker. Tanker jeg vil ta med meg. Problemstillinger jeg vil jobbe med. Rydde litt opp rett og slett, i tanker og oppgaver som må gjøres. Jeg kjenner en kribling i meg. Nå skal jeg på kontormøte i fjellet. Jeg skal sortere, prioritere og kanskje kommer jeg på noen gode ideer underveis. Men, jeg skal ikke la meg stresse. Jeg skal ha god tid. Jeg skal ha tid til bare å være. Sanse inntrykkene rundt meg. Prate med folk jeg møter. Treffe mange av våre dyktige hjelpere i fjellet og hyggelige bestyrere på DNT hyttene underveis. Opplevelsene skal være målet. Det skal ikke være noe å haste for underveis, tvert imot, jeg håper på opplevelser underveis som sinker meg og gir meg følelsen av bare å være. Kanskje kan MASSIV og vår nye langrute gi nettopp dette, livskvalitet og fravær av stress? Min etter hvert gode venn, Øystein Dahle, har stresset akkurat dette, at mennesker haster av sted. Haster av sted for å rekke nye ting. Kanskje haster de av sted uten å få med seg noe som helst?

Foto: Sindre Thoresen Lønnes

TID, OPPLEVELSER OG LANGRUTER

Livet er en lang reise. Til tross for dette opplever mange at tiden haster av sted. Hva vi fyller tiden vår med er viktig, det former vårt liv og hvem vi er.

Likevel er det mange som sjelden stopper opp og stiller spørsmålet «hvorfor handler jeg som jeg gjør?». Følger jeg bare en strøm, lar jeg meg forlede videre i livet uten avsatt tid til å reflektere? Ja, tenke over hva jeg ønsker å fylle tiden min med og hvordan jeg skal klare å styre nettopp dette – tiden. Jeg må rett og slett sette av tid for å ha tid. Altså ha et bevisst forhold til at tid er viktig og at tiden jeg bruker gir meg opplevelser og refleksjon over hvordan jeg bruker tid. Stig Johansson har sagt det slik: «De som ikke har tid, har heller ikke noe annet av verdi.»

For å sette tiden på «vent» må jeg beskytte meg. Beskytte meg mot alle forstyrrelser. Jeg er verdensmester i å finne på nye ting midt i andre oppgaver. Kanskje er jeg redd for ikke å få med meg alt? Kanskje er det den store faren, at jeg streber etter nye ting uten å stoppe opp. Jeg ønsker å reflektere. Jeg savner tiden. Jeg ønsker bare å være – for en tid. Følge en tanke uten å bli avbrutt av nye fristelser eller andre forstyrrelser.

Fortsatt har vi heldigvis steder å søke til. Steder som er nye, steder som vekker minner. DNTs rutenett og hytter representerer et formidabelt tilbud. Det er nesten uvirkelig når du setter deg ned med et oversiktskart og ser hvordan DNTs rutenett og er enn 500 DNT-hytter sprer seg ut over i norsk natur. Et spindelvev av linjer som henger sammen. Så mange uoppdagede perler. Så mange steder man kan drømme om å komme tilbake til. Jo mer jeg tenker over det, desto sterkere føler jeg en indre trang til bare å være.

DNT Oslo og Omegn eier og forvalter store deler av rutenettet, de kvistede løypene og hyttene i DNT. Det er et privilegium og et stort ansvar å være med å forvalte dette sammen med alle de dyktige medarbeiderne i foreningen. Uten vårt store dugnadsapparat ville vi aldri rukket over de 76.000 dugnadstimene som er registrert bare i år. Det slår meg ofte når jeg går på en sti eller besøker en hytte hvor takknemlig jeg er. Jeg sender varme tanke til dugnadsgruppa som har merket og når jeg som en sliten vandrer kommer fram til en velstelt hytte, ved og utstyr og fullt proviantlager er det lett å bli rørt over den innsatsen som nedlegges for å kunne oppleve nettopp dette.

Alle vi som er med på å forvalte dette fantastiske tilbudet må også friste mennesker ut i natur. Gjøre mennesker oppmerksomme på de verdiene som ligger i vårt tilbud. Verdier som knytter seg til opplevelser, glede og livskvalitet. Det å lunne bruke sansene og ha tid til å la seg prege av inntrykke som strømmer på. For å nettopp sette av nok tid, har vi i DNT Oslo og Omegn jobbet frem noen forslag til langturer. MASSIV – ruten fra Sota Sæter i Breheimen til Haukeliseter, syd for Hardangervidda er vår nyeste «langrute». Gjennom de fire fantastiske fjellområdene Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Flotte DNT-hytter som perler på en snor og hyggelige private hytter innimellom.

I år håper vi at våre medlemmer bruker tilbudet. At dere setter av tid. I år setter jeg av tid, jeg vil gå. Bare gå, dager i strekk. Jeg vil gå MASSIV!

Henning Hoff Wikborg.

Henning Hoff Wikborg er daglig leder i DNT Oslo og Omegn. I sommer har han bestemt seg for å gå MASSIV. Han vil inivtere venner, familie og bekjente til å slå følge med han på den 350 km lange turen. Her kan du følge Hoff Wikborgs tanker før avreise, oppdateringer underveis og ikke minst gjesteblogger fra turkameratene.